Etter en veldig god debut og en særdeles strålende oppfølger i "Second Life Syndrome" så gikk Riverside på en liten smell på sine neste par utgivelser. EPn "Voices In My Head" var ikke altfor spennende, og den tredje fullengderen "Rapid Eye Movement" viste at bandet var litt på vei bort fra den litt episke og atmosfæriske progen de gjorde så godt i begynnelsen, og var også et album man brukte mye tid på å i det hele tatt akseptere.
Og også på årets "Anno Domini High Definition" så er det prog som er hovedformelen for polakkene. Selv om det ikke er like progressivt som sist så er det denne gangen litt mere 70-talls orientering i soundet. Ikke noe vondt med det, for det er kanskje til og med riktig vei å gå spør du meg, så de ikke blir stående å stampe i blinde som det jeg fryktet mest etter "Rapid Eye Movement", som ikke er et enkelt album å følge på noen måte. Man vil ihvertfall ikke ha det slik to album på rad, så at Riverside her tar et skritt tilbake og kanskje faktisk har laget det albumet som virker mere som linken mellom "Second Life Syndrome" og nettopp "Rapid Eye Movement", det må sies å være godkjent på et vis.
Det jeg likevel savner litt av er fortsatt det storslagne og vakre de var så flinke til før, kanskje er det mye å forlange gang på gang, men det var det jeg ble så fasinert over fra Riverside, at de kombinerte nettopp det bedre enn de fleste andre i sin sjanger. Nå skal det sies at de fortsatt er orginale, men langt mere vanskelig å få fatt på musikalsk. Men "Anno Domini High Definition", som vi godt kan forkorte til ADHD, er et jevnt bra album, selv om den eneste låta jeg egentlig vil plukke ut som veldig sterk er "Left Out", men med sine 11 minutter så er jo det nok i massevis. Ellers er det små elementer her og der som er strålende, men som sagt, Riverside har trolig laget sitt mesterverk for et par album siden, nå får vi bare akseptere det fremover at gjør jevnt gode album.